Klinisk presentasjon:
Generelle symptomer på senelidelser er sårhet eller stivhet om morgenen eller etter å ha vært i ro en periode.
Eksempel: Achilles tendinopati merkes ofte med smerte eller stivhet i sena under gange etter å ha sittet i ro en periode.
- I et tidlig stadie av tendinopati vil det ofte merkes ved smerte i starten av idrett/jobb/aktivitet som forsvinner etter en stund. Når sena blir varm som følge av bruk vil også noe hevelse reduseres pga sirkulasjon.
- I et senere stadie vil det gradvis bli forverring og etterhvert konstant smerte/stivhet under aktivitet.
Klinisk undersøkelse:
Tendinopati er det mest presise begrepet på senelidelser og omfatter langvarig smerte og stivhet lokalt i en sene med tap av funksjon i sammenheng med mekanisk belastning.
Man kommer frem til diagnosen ved å snakke med pasienten om sykehistorikk og utføre en klinisk undersøkelse hvor fysioterapeuten (eller annen behandler) gjør ulike funksjonstester for å avkrefte eller bekrefte diagnosen.
Dette kan være smerteprovokasjonstester som setter sena på strekk, kompresjon eller under mekanisk belastning. Man kan også palpere (betyr berøre) sena for å se om den er lokalt øm. Slike undersøkelser er ikke alltid enkelt og man må prøve å differensiere mellom ulike strukturer. Noen ganger tar det flere konsultasjoner før man kommer fram til «riktig» diagnose.
Bildediagnostikk
Man er ikke nødt til å ta bilde med MR/Ultralyd for å sette en klinisk diagnose på senelidelser (tendinopati) i motsetning til oppfatning blant befolkninga.
På MR eller Ultralyd kan man se forandringer i sena som potensielt kan medvirke til symptomer.
Det er viktig å påpeke at selv om man har forandringer i en sene trenger ikke å bety symptomer selv om sannsynligheten er større. Det er derfor viktig at man sammenfatter funn på bildediagnostikk med klinisk undersøkelse med provokasjonstester og pasientens sykdomshistorie.
Det viktigste kriteret for senelidelse er at man har belastningsrelatert smerte fra sena eller tap av funksjon.
Screening
En utfordring med senelidelser er at det ofte i starten ikke er smerte under hvile, og bare smerte i starten av aktivitet. Dette kan føre til at man tar lett på symptomene og tenker at det vil gå over.
Tidlig oppdagelse av lidelsen kan gjøre at man setter inn nødvendige tiltak for å unngå at problemet blir mer langvarig og problematisk enn det hadde trengt å bli.
For å oppdage dette tidlig kan man som terapeut eller trener jevnlig konsultere med utøver om ulike plager som måtte oppleves, eller evt benytte seg av spørreskjema.
Dersom man tidligere har tatt MR/UL og funnet forandringer i senestruktur som ikke er sympomatisk, bør man være obs på at forandringer i senestruktur er en risikofaktor for smerte på sikt og man bør derfor være ekstra obs på smerte/stivhet fra det området.
Tilhelingstid:
Dette kan ta opp til 6-12 mnd eller lengre i noen tilfeller. Noen vil oppleve kortere varighet enn dette også.
Skadeforebygging
Studier på skulder og lyske har vist at å introdusere spesfikke øvelser som øker styrke og koordinasjon av muskel-seneenheten i skulder og hofte kan redusere skader med omlag 40% hos handball og fotballspillere.
Slike skadeforebyggende programmer kan være tosidig da det å introdusere slike tiltak uten gradvis tilvenning eller uten å ta hensyn til totalbelastning hos utøvere/arbeidstakere ironisk nok kan føre til at man utvikler en senelidelse i den regionen man prøver å forebygge.
