plantar fascitt

Plantar fascitt - forskningsbasert guide om tilstanden

Her kan du lese mer om tilstanden plantar fascitt eller hælspore som den også er kjent som.

Du kan finne informasjon om symptomer, kjennetegn, undersøkelse, tiltak og behandling av tilstanden.

Hva er plantar fascitt?

Plantar fascitt er kort fortalt en tilstand som omfatter bindevevsenen som går fra hælbeinet og strekker seg ned til de første tåleddene. Smertene er vanligvis lokalisert under hælen mot innsiden, men kan også sitte midt under eller i selve sena i fotbuen.

Det kan være en svært frustrerende tilstand med skarp smerte de første stegene på morgenen eller når man reiser seg etter å ha sittet i ro en periode. Det kan også komme ved gange, ståing og løping.

Ved akutte overbelastning hovner bindevevet i sena opp og blir tykkere i et lite område.

Ved langvarige plager går ofte bindevssena inn i en ond sirkel og blir «syk». Dette skjer vanligvis som følge av repetitiv overbelastning som fører til mikrotraumer i vevet. Sena blir da gjerne påført mer belastning enn den tåler og klarer derfor ikke å restituere seg. Det kan derfor skje en nedbrytende prosess i sena.

Varighet er anslått til ca 12-24 mnd hos (60-80% av pasienter).

Forandringer i sena kan påvises med MR eller diagnostisk ultralyd, men man trenger vanligvis ikke disse verktøyene for å stille diagnosen.

To hovedgrupper:

Grovt fordelt har man to hovedgrupper av pasienter som får Plantar Fascitt:

  1. Løpere.
    1. For mye, for fort, for ofte og for lite hvile.
  2. Personer som står og går mye.
    1. Damer 40-60 (ofte i kombinasjon med overvekt)
    2. Butikkansatte
    3. Sykepleiere
    4. Turgåere

Symptomer:

  • Skarpe smerter på under foten mot innside av hælen
  • Dette provoseres vanligvis frem ved de første stegene om morgenen, eller når man starter å gå etter å ha vært i ro en periode
  • Aktive personer merker det vanligvis ved mer belastende aktiviteter som f.eks. løping eller gange.
  • Det er ikke vanlig med smerter på baksiden av hæl i denne tilstanden (dette kan være en subachilles bursitt, achilles tendinopati ved innfestet eller haglunds hæl)
plantar fascitt

Enkelte får også hælspore som betyr at benet formes som en spore fram mot tærne. Selv om man har fått påvist spore er dette vanligvis ikke hovedproblemet, men snarere at plantar fasciaen er overbelastet.

Denne plagen fører ofte til redusert livskvalitet. Mye på grunn av at det går utover daglige aktiviteter eller rekreasjon som gange / løping etc.

Risikofaktorer

Anatomiske

Overvekt

Plattfot

Forhøyet fotbue

Forkortet achilles-sene

Biomekaniske:

Overpronasjon

Nedsatt beveglighet i dorsalflex ankel (oppoverbøy)

Svak fotmuskulatur

Svak bakside leggmuskulatur

Miljøbestemte

Dårlige biomekaniske forhold og svakhet i kinetisk kjede

Nedsatt kondisjon

Mye vektbæring på hardt underlag

Mye barfotgange

Langvarig vektbæring

Utilstrekkelig tøyelighet

Dårlig fottøy

Diagnostikk

Det er gjerne sykehistorien som avdekker denne tilstanden med smerter ved første steg på morgenen eller etter å ha sittet i ro en stund. I tillegg til lokalisering av smerter ved press mot innside av hæl der fotbuen starter. Dette avdekker bekrefter/avkrefter plantar fasciopati.

Kliniske tester er vanligvis uten funn. Man kan naturlig nok avdekke om noen av faktorene i tabellene overfor er relevante med testing av muskelstyrke og muskellengde i tillegg til tester av koordinasjon og balanse.

MR og diagnostisk UL er gode verktøy for å bekrefte tilstanden og i tillegg avdekke differensialdiagnoser som feks en irritasjon av hælputen.

Behandling av plantar fascitt

Belastningsstyring og relativ hvile

Dette er det desidert viktigste punktet punktet for slike plager, og det er ofte vanskelig å justere siden siden man er avhengig av føttene til daglig eller i jobb. Hvis man ikke justerer dette, og kontinuerlig irriterer sena vil man sjelden klare å få bukt med plagen.

Et klassisk råd for slike tilstander er å roe seg ned og vente til det går over. I de mest akutte tilfellene kan dette helt klart være gunstig for en kort periode.

men hva gjør man hvis man gjentatte ganger prøver å hvile og hælsmertene blusser opp igjen når man prøver seg på jobb eller på en løpetur?

Jeg ser mange som har prøvd å avlaste i flere måneder, og til og med år, uten å bli bli bedre når de skal gjøre ting som krever mer enn foten tåler.

Problemet er ofte at det ikke blir bedre på sikt av å avlaste, og belaster man for mye blir man verre.

Løsningen her er å finne ut hvor mye man tåler før det blusser opp, og legge seg på dette nivået til å starte med. Dette gjelder for smerter samme dag, men også hvis smertene ikke kommer før neste dag.

Problemet er ofte at det ikke blir bedre på sikt av å avlaste, og belaster man for mye blir man verre.

Eksempel på belastningsstyring: #1 Sykepleieren (og butikkansatt)

Jobber man vanligvis 8 timer som sykepleier og får betydelig vondt etter 5 timer, kan det være gunstig å få tilpasset arbeidsdagen (eller sykmelding 50%) sånn at man kun går og står 4 timer istedet for 8 timer.

Da er man under den tiden hvor sena vanligvis forverrer seg på 5 timer, men man gir likevel belastning til sena.

Gjennomførbarhet på slike tiltak er en annen diskusjon, her er kommunikasjon med arbeidsgiver og/eller evt sykmelding noe som må vurderes

Eksempel #2 Løperen

Dersom man får betydelig forverring etter 30 min løping, kan man for eksempel her kutte ned løpinga til 15 minutter da dette ikke burde gi forverring samme eller neste dag.

Eksempel #3 Turgåeren

Dersom man får betydelig forverring etter 60 min gåtur, kan det være gunstig å kutte ned gåturen til 30-40 minutter da dette ikke burde gi like utpreget forverring samme eller neste dag.

Man kan også bruke skritt per dag eller per økt som mål. Får du økning i smerter ved 12000 skritt per dag, men ikke av 8000 per dag peker det mot at man kanskje burde holde seg på rundt 8000 og gradvis øke derfra.

Gradvis oppjustering av belastning ukentlig:

I det første eksempelet sier vi at sykepleieren starter med å gå 4 timer på jobb. 10% opp fra dette tilsvarer ca 4 timer og 30 minutter. Neste uke blir dette ca 5 timer. Hvis alt går på skinner vil denne personen kunne jobbe 8 timer i løpet av 8 uker med denne protokollen.

For løperen vil det være gunstig å øke små steg fra 15 minutter til 20 minutter, deretter 25 minutter og så videre.

Samme prinsipp gjelder også for turgåeren.

På sikt vil disse tilfellene kunne jobbe seg opp igjen mot en vanlig arbeidsdag eller treningsøkt over flere uker/måneder. På dette viset får man mer kontroll over hevelse i sena og mindre problemer med at den blusser opp. Dette er fordi man har justert belastninga på det nivået plantar fasciaen tåler.

Hvor store steg man øker med er individuelt. Det har blitt snakket mye om 10% per uke, men dette stemmer ikke alltid for alle. Noen kan øke med 5% mens andre kan gjøre større hopp. Det viktigste er å følge med reaksjon i etterkant.

Skotøy, såler og hælinnlegg

Skotøy

dempede sko plantar fascitt

Hoka blir ofte anbefalt, men velg et merke som passer din fot og lommeboka.

Et enkelt tiltak som fungerer for mange er å gå over til sko med mer demping som for eksempel fulldempede joggesko. Ulike merker passer for ulike personer, så her kan man prøve seg frem. Passer skoene godt og man føler en smertereduksjon vil dette være en god indikasjon

Myke sandaler eller sko innendørs kan redusere kompresjon og dermed redusere smerte

såler plantar fascitt

Såler:

For enkelte vil det være gunstig med en såle som bygger opp under fotbue, og for andre vil det være gunstig med en myk såle som reduserer kompresjon. Dette er ofte individuelt og må derfor testes ut for å se hva som fungerer best.

hælinnlegg plantar fascitt

Hælinnlegg

Dette fungerer på samme vis som såler som reduserer kompresjon. Apotek selger disse og kan enkelt puttes inn og flyttes fra ulike sko.

Taping

Taping av forfot er et relativt enkelt tiltak som reduserer smerte ved å ta bort noe av draget på sena. Her trenger man ikke mer enn sportstape og dette legges av Fysioterapeuten. Det er også mulig å legge tapen på egen hånd ved hjelp av instruksjon/youtube.

taping plantar fascitt

Tøying

Tøying er det mest tradisjonelle tiltaket for plantar fascitt og er påvist å gi effekt etter ca 6-9mnd i studier (Rathleff et al. 2012 (4)

Til høyre er den mest kjente måten å tøye på, her kan man også finne mer krevende varianter for å tøye sena spesifikt, men man kan også tøye tær og legg for å påvirke sena.

tøying plantar fascitt

Tung-langsam (Heavy Slow) styrketrening:

Plantar fascitt er på mange måter som en senelidelse (senebetennelse) og det er mye i forskning som peker mot at sener påvirkes positivt av tung belastning som styrketrening. Det er mange fordeler med gradvis opptrening. De mest åpenbare er at man øker toleranse i sena slik at den tåler mer belastning. Man vil også påvirke risikofaktorer som blant annet svake leggmuskler, svake fotmuskler, kort achillessene, svakhet i kinetisk kjede og lite bevegelighet i leggmuskler/plantar fascia.

I 2012 kom det et dansk studie fra Rathleff et al (4) som så på effekten ved et progressivt styrketreningsprogram rettet spesifikt mot plantar fascien sammenlignet med tøying av den nevnte bindevevssena. Her var styrkeøvelser betydelig mer effektivt enn tøying etter 3 mnd, men viste lik effekt etter 9mnd.

Hvordan fungerer dette og hvorfor skal jeg ikke avlaste istedet?

En sene som avlastes over lang tid blir svakere på grunn av mindre bruk, og den tåler også da gradvis mindre og mindre bruk. Dette blir en negativ spiral, og fører ofte til at rehabilitering tar lengre tid.

Rent teoretisk påstås det at ved å belaste bindevessena med gradvis økende belastning fører til en positiv endring i bindevesstrukturen i sena. På lignende vis som styrketrening kan føre til økt muskelmasse og kraft. Dette forventer man på sikt medfører at sena tåler mer belastning ved gange, løping og så videre.

Det viktigste er å gjennomføre ENTEN tøying eller tung langsam styrketrening

Selv om tåhevprotokollen er mest effektiv vil man få samme effekt etter 9-12 mnd med tøying. Det betyr at om man har en preferanse for å gjennomføre tøying over tåhev vil det være vel så bra, men det tar noe lengre tid.

tåhev plantar fascitt
Styrkeøvelsen: Tåhev med oppbygning under første tåledd for å stramme opp plantar fasciaen. Øvelsen gjøres sakte, 3-4 sekunder hver retning med så tung belastning som mulig ved gitte antall sett og repetisjoner.

Erfaringsmessig vil mange ikke få tilbake styrken i legger og plantar fascia av ulike grunner. På grunn av dette vil mange ha redusert kapasitet i legg og fot og derfor enten ikke bli helt bra eller få tilbake plager etter en periode.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølge fungerer ved at man behandler med trykkbølger mot det irriterte området på i sena og prøver å sette i gang en groprosess i vevet. Det vanlige er å kjøre 5 behandlinger med 1 ukes mellomrom mot det eller de områdene som er mest irritert. Dette fungerer best dersom plagene er stabilt vonde og har varighet over 3mnd.

Jeg har skrevet mer om virkningsmekanismer og hva trykkbølge er her

Forskning på området:

Det finnes en god del studier som har sett god effekt på kun trykkbølgebehandling (ESWT) for plantar fasciopati.

En meta-analyse fra 2013 som sammenligner mange randomiserte studier ser god effekt av trykkbølge alene sammenlignet med placebo.

Et studie fra 2016 så på effekten av et individualisert opplegg for hver enkelt pasient avhengig av smertegrense og toleranse for behandling. Her fant de at suksessraten ble estimert til 19% etter 1 mnd, 70% etter 3 mnd og 98% etter 1 år. Tilbakefall lå på 8% etter ett år.

Et studie fra 2015 ønsket å se forskjellen i effekt hos pasienter med plantar fascitt hvor begge grupper gjorde tøyeøvelser i 8 uker. Den ene gruppa fikk samtidig administrert trykkbølgebehandling en gang i uka over de første 3 ukene av studien. Etter 4 mnd var 32% av den gruppen med kun tøying fornøyd med behandlingen, mens 59% av de med både eswt og tøying var fornøyde. Samme trend viste seg også etter 4mnd, men etter 24mnd var begge grupper tilnærmet lik fornøyd med tiltakene. Dette peker mot at trykkbølge koblet med tøying kan være en positiv intervensjon sammenlignet med kun trykkbølge.

trykkbølgebehandling

Ønsker du en konsultasjon?

Konsultasjonen er med en kompetent fysioterapeut. Book time online eller send en forespørsel via kontaktskjema.

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Post comment