plantar fascitt

Plantar fascitt - forskningsbasert guide om tilstanden

Her kan du lese mer om tilstanden plantar fascitt eller hælspore som den også er kjent som.

Du kan finne informasjon om symptomer, kjennetegn, undersøkelse, tiltak og behandling av tilstanden.

Hva er plantar fascitt?

Plantar fascitt er kort fortalt en overbelastning av bindevevsenen som går fra hælbeinet og strekker seg ned til de første tåleddene.

Det kan være en svært frustrerende tllstand med skarp smerte ved gange, ståing og løping.

I denne tilstanden er det vanlig at  bindevevet (kollagenet) i bendevevssena hovner opp og blir tykkere i et lite område. Dette er gjerne mot innfestningen på hælen eller i selve sena avhengig av hvor belastningen blir for stor.

Det skjer dermed en akutt forandring i bindevet (fascitt).

Ved langvarige plager går ofte bindevssena inn i en ond sirkel. Det betyr at den kan brytes ned og gradvis bli svakere og vondere om man ikke gjør de riktige tiltakene.

Forandringer i sena kan påvises med MR eller diagnostisk ultralyd

To hovedgrupper:

Grovt fordelt har man to hovedgrupper av pasienter som får Plantar Fascitt:

  1. Løpere som gjør for mye, for tidlig og for fort.
  2. Personer som står og går mye på jobb (butikkansatte, sykepleiere)

Symptomer:

Skarpe smerter på under foten mot innside av hælen

Dette provoseres vanligvis frem ved de første stegene om morgenen, eller når man starter å gå etter å ha sittet/ligget en stund

Aktive personer merker det vanligvis ved mer belastende aktiviteter som f.eks. løping.

Det er ikke vanlig med smerter på baksiden av hæl i denne tilstanden (dette kan være en subachilles bursitt, achilles tendinopati ved innfestet eller haglunds hæl)

plantar fascitt

Enkelte får også hælspore som betyr at benet formes som en spore fram mot tærne. Selv om man har fått påvist spore er dette vanligvis ikke hovedproblemet, men snarere at plantar fasciaen er overbelastet.

Risikofaktorer

Anatomiske

Overvekt

Plattfot

Forhøyet fotbue

Forkortet achilles-sene

Biomekaniske:

Overpronasjon

Nedsatt beveglighet i dorsalflex ankel (oppoverbøy)

Svak fotmuskulatur

Svak bakside leggmuskulatur

Miljøbestemte

Dårlige biomekaniske forhold og svakhet i kinetisk kjede

Nedsatt kondisjon

Mye vektbæring på hardt underlag

Mye barfotgange

Langvarig vektbæring

Utilstrekkelig tøyelighet

Dårlig fottøy

Erfaringsmessig er det vanskelig å gjøre mye med de anatomiske og biomekaniske forholdene som for eksempel plattfot, forhøyet fotbue og overpronasjon.

Her kan man eventuelt legge inn innleggssåle for å «korrigere» disse variasjonene, men såla hjelper ofte vel så mye på grunn av at man tar bort kompresjon og gjør underlaget mykere for plantar fasciaen.

Det er spesielt viktig å unngå barfotgange, langvarig vektbæring og mye vektbæring på hardt underlag.

Diagnostikk

Det er gjerne sykehistorien som avdekker denne tilstanden med smerter ved første steg på morgenen eller etter å ha sittet i ro en stund. I tillegg til lokalisering av smerter ved press mot innside av hæl der fotbuen starter. Dette avdekker bekrefter/avkrefter plantar fasciopati.

Kliniske tester er vanligvis uten funn. Man kan naturlig nok avdekke om noen av faktorene i tabellene overfor er relevante med testing av muskelstyrke og muskellengde i tillegg til tester av koordinasjon og balanse.

MR og diagnostisk UL er gode verktøy for å bekrefte tilstanden og i tillegg avdekke differensialdiagnoser som feks en irritasjon av hælputen.

Behandling av plantar fascitt

Belastningsstyring og relativ hvile

Dette er det desidert viktigste punktet punktet for slike plager, og det er ofte vanskelig å justere siden siden man er avhengig av føttene til daglig eller i jobb. Hvis man ikke justerer dette, og kontinuerlig irriterer sena vil man sjelden klare å få bukt med plagen.

Et klassisk råd for slike tilstander er å roe seg ned og vente til det går over. I de mest akutte tilfellene kan dette helt klart være gunstig for en kort periode.

men hva gjør man hvis man gjentatte ganger prøver å hvile og hælsmertene blusser opp igjen når man prøver seg på jobb eller på en løpetur?

Jeg ser mange som har prøvd å avlaste i flere måneder, og til og med år, uten å bli bli bedre når de skal gjøre ting som krever mer enn foten tåler.

Problemet er ofte at det ikke blir bedre på sikt av å avlaste, og belaster man for mye blir man verre.

Løsningen her er å finne ut hvor mye man tåler før det blusser opp, og legge seg på dette nivået til å starte med. Dette gjelder for smerter samme dag, men også hvis smertene ikke kommer før neste dag.

Problemet er ofte at det ikke blir bedre på sikt av å avlaste, og belaster man for mye blir man verre.

Eksempel på belastningsstyring: #1 Sykepleieren (og butikkansatt)

Jobber man vanligvis 8 timer som sykepleier og får betydelig vondt etter 5 timer, kan det være gunstig å få tilpasset arbeidsdagen (eller sykmelding 50%) sånn at man kun går og står 4 timer istedet for 8 timer.

Da er man under den tiden hvor sena vanligvis forverrer seg på 5 timer, men man gir likevel belastning til sena.

Gjennomførbarhet på slike tiltak er en annen diskusjon, her er kommunikasjon med arbeidsgiver og/eller evt sykmelding noe som må vurderes

Eksempel #2 Løperen

Dersom man får betydelig forverring etter 30 min løping, kan man for eksempel her kutte ned løpinga til 15 minutter da dette ikke burde gi forverring samme eller neste dag.

Gradvis oppjustering av belastning 10% per uke:

I det første eksempelet sier vi at sykepleieren starter med å gå 4 timer på jobb. 10% opp fra dette tilsvarer ca 4 timer og 30 minutter. Neste uke blir dette ca 5 timer. Hvis alt går på skinner vil denne personen kunne jobbe 8 timer i løpet av 8 uker med denne protokollen.

For løperen vil dette øke fra 15 minutter til 20 minutter, deretter 25minutter og så videre.

På sikt vil begge tilfellene kunne jobbe seg opp igjen mot en vanlig arbeidsdag eller treningsøkt over flere uker/måneder. På dette viset får man mer kontroll over hevelse i sena og mindre problemer med at den blusser opp. Dette er fordi man har justert belastninga på det nivået plantar fasciaen tåler.

Tung-langsam (Heavy Slow) styrketrening:

Flere av risikofaktorene det er mulig å gjøre noe med er blant annet svake leggmuskler, svake fotmuskler, kort achillessene, svakhet i kinetisk kjede og lite fokus på bevegelighet.

I 2012 kom det et dansk studie fra Rathleff et al (4) som så på effekten ved et progressivt styrketreningsprogram rettet spesifikt mot plantar fascien sammenlignet med tøying av den nevnte bindevevssena. Her var styrkeøvelser betydelig mer effektivt enn tøying etter 3 mnd, men viste lik effekt etter 9mnd.

Ut fra den merkbare forskjellen i effekt etter 3mnd peker dette mot at å gradvis bygge opp belastning spesifikt rettet mot sena kan være veldig hensiktsmessig for en hurtig endring.

Men, hvordan fungerer dette og hvorfor skal jeg ikke avlaste istedet?

Rent teoretisk påstås det at ved å belaste bindevessena med høyere og høyere belastning fører til en endring i bindevesstrukturen i sena. På lignende vis som styrketrening kan føre til økt muskelmasse og kraft. Dette forventer man på sikt medfører at man tåler mer belastning ved gange, løping og så videre.

tåhev plantar fascitt
Styrkeøvelsen: Tåhev med oppbygning under første tåledd for å stramme opp plantar fasciaen. Øvelsen gjøres sakte, 3-4 sekunder hver retning med så tung belastning som mulig ved gitte antall sett og repetisjoner.

Tøying

Sett i sammenheng med studiet om styrketrening kontra tøying (4) peker resultatene mot at også tøying hjelper på plantar fasciopati, men ikke like hurtig som ved høyere belastning via styrketrening.

Årsaken til dette er at ved tåhev med oppbygning under tær vil belastninga være større og dette vil derfor påvirke ved å føre til større drag på plantar fascien. Større belastning, mer tilpasning.

Dette betyr dermed at man ikke nødvendigvis trenger å tøye dersom man utfører tåhevprotokollen tung langsam styrketrening fra Rathleff et al. 2012 (4)

Det viktigste er å gjennomføre ENTEN tøying eller tung langsam styrketrening

Selv om tåhevprotokollen er mest effektiv vil man få samme effekt etter 9-12 mnd med tøying. Det betyr at om man har en preferanse for å gjennomføre tøying over tåhev vil det være vel så bra, men det tar noe lengre tid.

tøying plantar fascitt

Trykkbølgebehandling

Trykkbølge fungerer ved at man behandler med trykkbølger mot det irriterte området på i sena og prøver å sette i gang en groprosess i vevet. Det vanlige er å kjøre 5 behandlinger med 1 ukes mellomrom mot det eller de områdene som er mest irritert. Dette fungerer best dersom plagene er stabilt vonde og har varighet over 3mnd.

Jeg har skrevet mer om virkningsmekanismer og hva trykkbølge er her

Forskning på området:

Det finnes en del studier som har sett god effekt på kun trykkbølgebehandling (ESWT) for plantar fasciopati.

Een meta-analyse fra 2013 som sammenligner mange randomiserte studier ser god effekt av trykkbølge alene sammenlignet med placebo.

Et studie fra 2016 så på effekten av et individualisert opplegg for hver enkelt pasient avhengig av smertegrense og toleranse for behandling. Her fant de at suksessraten ble estimert til 19% etter 1 mnd, 70% etter 3 mnd og 98% etter 1 år. Tilbakefall lå på 8% etter ett år.

Et studie fra 2015 ønsket å se forskjellen i effekt hos pasienter med plantar fascitt hvor begge grupper gjorde tøyeøvelser i 8 uker. Den ene gruppa fikk samtidig administrert trykkbølgebehandling en gang i uka over de første 3 ukene av studien. Etter 4 mnd var 32% av den gruppen med kun tøying fornøyd med behandlingen, mens 59% av de med både eswt og tøying var fornøyde. Samme trend viste seg også etter 4mnd, men etter 24mnd var begge grupper tilnærmet lik fornøyd med tiltakene. Dette peker mot at trykkbølge koblet med tøying kan være en positiv intervensjon sammenlignet med kun trykkbølge.

trykkbølgebehandling

Legg igjen en kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Post comment